MENY

 

   
   
 

Prøv vår energikalkulator
Du kan nå på en enkel måte finne ut lønnsomheten ved å bruke LPG fremfør andre tradisjonelle fossile energikilder.
Kalkuatoren åpner seg i Excel.

  

 

  
   

 

Powered by i-tools

Hva er Propan

(LPG|Liquefied petroleum gas)

Propan er en energigass som opptrer i gassform ved vanlig trykk og temperatur og selges i kondensert/flytende form på stål-, aluminiums- eller komposittflasker og tanker.
Propan er en brannfarlig gass. Gassen er fargeløs og som handelsvare er den tilsatt et kraftig luktstoff som gjør at brukeren raskt kan registrere gassen ved ufarlig lav konsentrasjon.

- Propan har et kokepunkt på – 42°C og er tyngre enn luft.

- Eksplosjonsområde i luft er 2,1-9,5 vol %.

- Energiinnhold 12,9 kwh per kilo.
 

Fakta om propan

Propan er 1,5- 2 ganger tyngre enn luft og legger seg derfor langs bakken/i fordypninger ved lekkasje.

Eksplosjonsområdet for LPG er fra ca 2 til 10 prosent blandingsforhold i luft.

I flasken er propan under trykk og presset sammen til væskeform, som fordamper når ventilen i flasken åpnes. Trykket i en gassflaske er 4 til 14 bar (høytrykk). Når gassen slippes ut gjennom en regulator, har den et trykk på ca 30 millibar (lavtrykk).

Gassen er i seg selv luktfri, men er tilsatt en svovelforbindelse som lukter som råttent egg. Derfor lukter man gasslekkasjer lenge før blandingen blir eksplosjonsfarlig.

Propan er ikke giftig, men ved ufullstendig forbrenning utvikles giftig kullos (CO).
 

Sikker med propangass

Propan er en energikilde som stadig flere i Norge bruker til matlaging og oppvarming. Gassen gir nye muligheter og er et godt supplement til elektrisitet. Normalt er propangass trygt å bruke, men det er viktig å være oppmerksom på følgende:

- Gass som lekker ut kan lett antenne og medføre alvorlige forbrenninger, materielle skader og brann

- Selv om propan i seg selv ikke er giftig, kan det ved ufullstendig forbrenning utvikles giftig kullos (CO), og ved lekkasje vil oksygen fortrenges.

Montering av gassanlegg
Korrekt og sikker montering av gassanlegg krever kunnskap og nøyaktighet. Derfor er det kun fagfolk med dokumentert kompetanse som kan utføre slik montasje. Siden den minste feil kan føre til lekkasje og eksplosjonsfare, bør kun de som har tilstrekkelig kunnskap gjennomføre slike installasjoner.

Fylling og transport av gassflasker
Gassflasker kan kjøpes mange steder, blant annet på bensinstasjoner og våre fyllestasjoner. Fylling av flaskene kan bare foretas av kompetent personell på godkjente fyllstasjoner. I forbindelse med fylling skal tilstanden til både flasken og ventilen kontrolleres. Ved transport er det viktig at flaskene står oppreist.

Oppbevaring
Man kan oppbevare to flasker på inntil 11 kilo hver i en boenhet uten tillatelse. Dersom man ønsker å oppbevare større mengder enn dette, skal det foretas en prosjektering med risikovurdering av kompetent personell. Siden gassen er tyngre enn luft, må gassflaskene ikke oppbevares i kjeller. Ved en eventuell lekkasje vil gassen samle seg nede langs gulvet, og det skal ikke mer enn en liten gnist til for å antenne gassen. Gassflasker skal heller ikke oppbevares på loftet.

Innendørs skal gassflaskene skal oppbevares stående på stabilt underlag i et luftig skap. Utendørs skal skapet i tillegg være av ubrennbart materiale og låsbart. Det må være god avstand til antennelseskilder, og flaskene skal ikke utsettes for varmepåvirkning.

Bruk av gassutstyr
Alt utstyr som er beregnet for gass skal være CE-merket og ha bruker- og vedlikeholdsveiledning på et norsk språk. Siden gass er en relativt ny energikilde med uvante egenskaper for de fleste av oss, er det spesielt viktig å sette seg inn i bruksanvisningen og følge den nøye. Utstyr som er beregnet for utendørs bruk, må ikke brukes inne.

Utstyr som ikke er i bruk skal være avstengt. Det vil si at ventilen på flasken skal lukkes og gassutstyret skal være slått av. Tas utstyret ut av bruk i lengre perioder, bør man i tillegg frakoble regulatoren og sette på flaskens beskyttelseshette. Dersom du kjenner gasslukt, skal du straks stenge av anlegget, lufte ut rommet og kontakte fagmann. Ved alvorlige lekkasjer, ringer du brannvesenet umiddelbart.

Bytte av flaske
Når det skiftes flaske, skal tilkoblingens gasstetthet kontrolleres nøye. Sørg for at regulatoren er korrekt montert og fastlåst på flasken før ventilen åpnes. Flasken bør byttes i friluft eller der det er god ventilasjon.

Kontroll og vedlikehold
Følg den vedlagte vedlikeholdsveiledningen. En gang i året bør du gå nøye over slanger og koblinger. Bøy slangen og se etter sprekker. Koblingene sjekkes ved å smøre på såpevann. Ved lekkasje vil små bobler dukke opp i såpevannet. I tillegg er nesen et godt verktøy. Propan er tilsatt et luktstoff som består av en svovelforbindelse som minner om lukten av råttent egg, slik at lekkasjer lett kan luktes. Slanger og regulatorer bør skiftes hvert 3.-5. år.

Dersom du oppdager feil på flaske eller utstyr, må du stenge av alle ventiler og kontakte fagfolk. Bruk ikke utstyret før eventuelle feil er utbedret.

Vær oppmerksom på faresignalene
Ved gasslukt eller andre indikasjoner på lekkasje:

- Steng ventilene og ta av regulatoren
- Luft grundig ved å åpne vinduer og dører
- Stopp bruken av åpen ild og elektriske apparater

Ved ubehag som kan skyldes ufullstendig forbrenning (kullosutslipp):

- Steng ventilene
- Luft ut rommet og søk ut i frisk luft
- Kontakt lege
- Tilkall fagfolk

Ved alvorlig lekkasje og brann:

- Forsøk å stenge ventilene
- Sørg for at alle personer kommer seg i sikker avstand fra brannstedet
- Ring brannvesenets nødnummer 110
- Forsøk ikke å slukke ilden selv

Mer om gassanlegg
Propan er en ren og meget anvendelig energikilde, som kan brukes til en rekke formål. En typisk flaskegassinstallasjon består av:

- En gassflaske tilsluttet en regulator, som reduserer trykket fra flaske til utstyr
- En avstegningsventil montert på regulatoren eller flasken
- En slangeforbindelse, som forbinder gassutstyret med gassflasken
- Gassutstyr i form av komfyr, kokeplate, varmeovn, kjøleskap, grill, terrassevarmer, lampe, peis osv.

Gassflasker kommer i forskjellige størrelser. Til små gassforbrukende anlegg brukes normalt flasker av aluminium, stål, lettstål eller komposittmateriale.
Kilde: DSB