LPG Norge

KARBONKRETSLØPET
Energi/brennstoff er uttak av naturens ressurser: planter, trær, plankton, vann, vind, sol. Naturen har sitt finstemte kretsløp, og vårt forbruk av energi har innvirkning på denne balansen.

CO2 = karbon og oksygen. Mennesker og dyr tar opp oksygen fra luften og skiller ut CO2. Levende planter og plankton tar opp/binder CO2 og skiller ut oksygen. Bundet energi i form av hydrokarboner i døde planter, som reagerer med oksygen, gir en forbrenning som frigjør lagret energi og skiller ut CO2. De levende plantene tar slik opp CO2 som de døde slipper ut ved forråtning eller forbrenning = Karbonkretsløpet.
Hvis utslipp av CO2 er større enn det naturen kan fange opp, blir det over tid ubalanse i karbonkretsløpet, som bla. resulterer i oppvarming av klima, med endringer i naturen; tørke, orkaner etc.
• Biomasse: Planter, trær og gjødsel som forråtner, eller brukes som brennstoff (ved, biodrivstoff, etc).
• Fossilt stoff: Planter og plankton lagret under jordskorpen og på havbunnen, som uten tilførsel av oksygen og under høyt trykk, blir komprimert til olje og gass.
• Fossilt og bio-stoff: Har de samme hydro-karboner og og egenskaper. F.eks biodiesel og vanlig fossil diesel gir omtrent samme utslipp ved forbrenning: CO2/karbon globalt og NOX, CO, svovel og sotpartikler lokalt. Forskjellen ligger i tiden naturen bruker på å erstatte forbrent stoff med nytt, som kan fange opp/absorbere karbonutslipp (kort- eller langsiktig karbonregnskap).

Små planter f.eks raps og mais, kan erstattes av nye, med samme kapasitet for karbonopptak i løpet av kort tid. For trær/skog tar prosessen lenger tid, noen tiår. For regnskog, noen hundre år og fossilt stoff, millioner av år. Hva som er fornybart og mest "k arbon-nøytralt" må derfor sees i lys av dette. Alt stoffet er fornybart og inngår i karbon-krets-løpet i det (meget) lange løp. Her ligger hovedproblemet: Komprimert fossil "superenergi" har på såvidt kort tid tid blitt tatt ut og forbrent, at naturen/karbonopptaket ikke har klart å absorbere all CO2. Samtidig er alle våre maskiner og motorer tilpasset dette stoffet som naturen selv har bearbeidet over lang tid. Bio/fornybare

 

Naturgass

Naturgass
er fargeløs, lukt- og giftfri, og består hovedsaklig av metan. Planter, plankton og mikroorganismer blir gjennom millioner av år, under høyt trykk, omdannet og komprimert til olje og gass, under jordoverflaten og på havbunnen (herav fossilt). Europa har, i motsetning til Norge, infrastruktur/nettverk av rør for direkte bruk av naturgass i gassform. Den sendes fra produksjons-plattformene i rør direkte ut til Europas nettverk, eller via prosessanlegg på land.
Raffinerier skiller de forskjellige gasstypene, som blir komprimert om til flytende væske. I hovedak LNG (Liquefied) flytende naturgass og LPG. Den flytende gassen blir sendt ut til markedene i tankskip eller med tankbiler.

LPG
Flytende petroleumsgasser (eng. Liquiefied Petroleum Gases) består av propan og butan som er omdannet til væskeform under trykk på rundt 7-8 bar, eller ved nedkjøling til minus 42 grader. LPG blir enten skilt ut av naturgass, eller som et biprodukt i oljeraffineringen. I Norge er LPG ensbetydende med propan (95% propan og 5% butan), fordi propan har kuldeegenskaper som gjør den godt egnet til bruk i vårt klima.
Gassen kommer til Norge med tankbil fra raffinerier i Gøteborg og Kårstø. Hvert år anløper 600-700 skip Europas største gassfabrikk Kårstø-anleggene på Vestlandet. I tillegg til naturgass produserer Kårstø bla. 5 millioner tonn LPG. Til det norske markedet transporteres LPG og LNG med tankbiler ut til forhandlere og kunder.

Fossil- og bio-masse består av det samme råstoffet
Fossil- og bio-masse består av det samme råstoffet; døde planter, med de samme hydrokarboner, egenskaper og utslipp. Forskjellen: tidsaspekt- og kostnadene for fornying har ikke vært et tema før de siste årene. Fossilt stoff har naturen selv gjennom millioner av år lagret og komprimert. Dette konsentrerte super-brennstoffet har vært relativt enkelt, og svært lønnsomt å utvinne, distribuere og bruke. Sannsynligvis har det vært for enkelt og rimelig å utnytte disse resurssene når en nå ser hvor store utfordringer det er når vi selv må bearbeide biomasse som kompansasjon for fossilt brensel.

Vi har på kort tid (100 år) enkelt hentet ut "midler", som naturen har satt inn for oss i "energibanken", og forbrukt dem i et forrykende tempo. Det har gitt oss i vest en svært høy levestandard, men nå ser vi at disse midlene snart vil ta slutt. Tiden for lettvinne "energipenger" er over. For Norge hvor oljen er en så viktig del av økonomien dreier dette seg også om hva vi skal leve av når oljen tar slutt. Før kontoen er helt tom, bør vi tenke på hvordan vi disponerer det som er igjen. Da må det prates mindre og investeres mer i ny teknologi og infrastruktur.